
I dag, 28. april, markeres verdensdagen for arbeidshelse.
Spørsmålet vi bør stille oss er enkelt: Hvorfor lykkes vi ikke bedre med å forebygge sykefravær?
Verdensdagen for arbeidshelse er etablert av International Labour Organization (ILO)og anerkjent av FN som en global pådriver for forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. Hensikten er å løfte arbeidshelse opp på agendaen og minne oss om at trygge og helsefremmende arbeidsforhold er et grunnleggende prinsipp i arbeidslivet.
Årets tema retter oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet. Det handler om hvordan arbeid faktisk oppleves i hverdagen, gjennom arbeidsbelastning, organisering, ledelse og støtte. Dette er ikke lenger et spørsmål om trivsel, men om reelle risikofaktorer som stress, utbrenthet og manglende forutsigbarhet.
I Norge ser vi en tydelig utvikling der sykefraværet på tross av en marginal nedgang siste kvartal i 2025, ikke har gått ned til nivået før pandemien slik det har i våre naboland, og hvor lettere psykiske lidelser som angst, depresjon og stressrelaterte plager utgjør en stadig større andel.
Tall fra NAV viser at psykiske lidelser nå står for rundt en fjerdedel av det legemeldte sykefraværet. Dette er særlig bekymringsfullt fordi årsakene ofte er nært knyttet til arbeidssituasjonen.
Presiseringen av arbeidsmiljøloven § 4-3 understreker at arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvordan arbeid organiseres, ledes og følges opp, har direkte betydning for sykefravær.
Likevel håndteres dette ofte for dårlig og for sent. Mange virksomheter setter inn tiltak først når fraværet allerede har økt. Skal vi lykkes bedre, må forebygging inn som en integrert del av det systematiske HMS-arbeidet.
Her representerer også kunstig intelligens en mulighet. Der teknologien ofte omtales som en trussel, kan den i praksis bidra til bedre arbeidshelse gjennom tidlig identifisering av risikofaktorer og bedre beslutningsgrunnlag for ledere.
International Labour Organization peker selv på hvordan digitalisering og nye arbeidsformer må brukes aktivt for å styrke arbeidsmiljøet, ikke svekke det.
Det må jobbes systematisk på bedriftsnivå
Den viktigste erkjennelsen er likevel enkel. Sykefravær er sjelden bare et individuelt problem. Det er et resultat av hvordan arbeid er organisert og oppleves i hverdagen.
Dersom vi skal redusere sykefraværet, må vi flytte oppmerksomheten fra individ til system. Arbeid kan være helsefremmende, men bare når rammebetingelsene er gode nok.
I bedriftshelsetjenesten markerer vi denne dagen hvert år. Foreløpig skjer det uten tog, paroler eller særlig oppmerksomhet. Kanskje er det på tide at arbeidshelse får en plass i offentligheten som står i stil med betydningen den faktisk har. Vi får se om verdensdagen for arbeidshelse en dag kan måle seg med 1. mai. Det ville i så fall vært et godt tegn.
Gratulerer med dagen!
.png)

